Vår nye verden

"Husets herre" liker også å ha et øye på verden, selv om den for han ikke er større en det han kan se gjennom vinduet.






For 2 uker siden leste jeg i vår lokalavis at det var opprettet en gruppe på Facebook som var imot et politisk vedtak i kommunen vår. Det var blitt 1000 venner i denne gruppen på kort tid, og jeg gjorde meg noen tanker. om hvordan verden endrer seg. Det er langt mellom demonstrasjonstogene nå, i steden sitter vi altså hjemme i hver vår stue og "demonstrerer" gjennom de nye sosiale medier. I dag sto det en artikkel i avisa igjen. Ny gruppe, og ny demonstrasjon mot et politisk vedtak. Hvordan blir dette fremover? Blir hele vår verden fremover sentrert om "nettet"?
Vi henger jo med, selvfølgelig er vi på facebook, og så her vi jo egen blogg. Jeg spør meg nå etter 1 måned med egen blogg om hva jeg ønsker å bruke den til, og tenker at det er alt som opptar meg. Det blir mitt talerør om det jeg er opptatt av, og for å kunne følge med er det vel naturlig å være aktiv på nettet?! Når man har sin egen blogg har man jo også frihet til å sette tema selv. Om det så er en undring, en matoppskrift eller bare noen helt dagligdagse ting som at solen skinner.


















På 30.tallet var vel den største nyhetsformidlingen praten på butikken og møtet med naboen. Er ikke dette bilde herlig forresten? Dette kom jeg over i en opprydding, og viser seg å være "kjærringer" som bodde i mitt nabohus nettopp på 30.tallet. Slik formidlet de nyheter.

Avisen har jo alltid spilt en stor rolle og så vet vi jo utviklingen frem til i dag. Jeg har ikke kreativitet nok til å se hvordan dette går videre, men jeg forstår at jeg må være aktiv oppsøkende i de nye mediene for å kunne følge med.

Vi får ønske hverandre lykke til!

Vår hos meg også

Det er fremdeles snø i min hage, men i dag har det vært et fantastisk vær, og fortsetter dette vil snøen være borte om få dager.





Hvitløken jeg satte i høst kommer, og selv "skvalderkålen" kommer som bare det.





"Herren" i huset koser seg i solen, og er også glad for at det fremdeles er noen snøflekker han kan gni ryggen sin på.




Nå blir det varmere og varmere i været. Det eneste fine med kulda er at vi lengter etter varmen. Når varmen er der glemmer vi helt hva kulde er. Takk for at vi klarer nettopp det.

God lørdagskveld!!!!

Hylla mi

c

Jeg har ei hylle på kjøkkenet. Den rommer en del av det jeg bruker daglig av kopper og boller. I tillegg inneholder den arv fra min farmor og mormor. Jeg koser meg over å ha en slik hylle.

Bollene er Egersund fajanse (gammelt). Den største bollen var min farmor sin. Jeg traff aldri farmor. Hun døde lenge før jeg var påtenkt, men denne bollen kalte hun "Telemarkbollen", det står faktisk Telemark på den, og min fars familie bestemte derfor at jeg skulle ha den. Grunnen: den minste bollen er etter min mormor. Hun var fra Telemark. Jeg er jo heldig som har to slike flotte gamle boller. I julen fyller jeg opp bollene med nellikspiker, kanelstenger og andre kryddere som gir julelukt. Nostalgisk?



Sausnebbet er også etter mormor. Dette må da være gjenombruk?

Ordet

Dette bilde hang over sengen min på et hotell i Edinburg.

Er det ikke nydelige farger?

Ordet som jeg trenger å bli minnet på denne uken er: når du ikke får andre til å forstå ditt argument, må du prøve å forstå deres. Det er et arabisk ordtak, og sier meg at det er bedre å bruke energi på å forstå andre enn å bruke energi på å overtale dem til noe annet. For meg betyr det at jeg må lytte mer enn å prate.

Ikke dumt!

Ofte i diskusjoner sitter man å forbereder neste innlegg istedenfor å høre hva den andre sier. Da snakker man ofte forbi hverandre og ikke med hverandre. Det handler om respekt: se om igjen!

Når jeg klarer å gjennomføre dette lærer jeg mer i diskusjonen, for det jeg sier selv kan jeg jo fra før. Vi vil alle utvikle oss videre, og dette er kansje den enkleste veien for mer lærdom.

Jeg bare undrer........

Påskekos

Påsken har ikke så mange tradisjoner som jul her hos oss. Alikevel har vi noen, og den største er påskelammet påskeaften. Det er fint å samle de du er glad i, og oppleve at vi er en familie. Vi var 4 generasjoner samlet, og vi koste oss alle. Påskelammet ble tilberedt etter alle kunstens regler, spekket med hvitløk og dekket med sopp, timian og frisk basilikum, fikk det en utrolig smak.




Jeg fikk en kaskade av farger i vertinnegave.




Og i kveld koser jeg meg med fargene, vinen og tanken på de deilige fridagene og opplevelsene denne påsken har gitt meg.

Frokost for en

"Det er ikke så farlig" tenkte jeg, "det er jo bare meg".
Jeg hadde kokt egg og kaffe, og satte meg ved frokostbordet langfredag. Så satt jeg der med kaffen, boka og pc'n og så plutselig at jeg ikke var så veldig snill mot meg selv. Det er ikke bare meg. Det er meg, og jeg fortjener et koslig frokostbord. Så jeg satte igang å rydde, og fikk en herlig frokost. Jeg lover å stelle pent med meg selv i morgen også.



Det ble en god frokost med alt som hører til.

APRILsNARR

1. april, og den store dagen for å narre. Ikke vet jeg, men nå har jeg hørt flere nyhetssendinger, og ikke kan jeg forstå hva som er usant i dag. De har jo alltid noe som ikke er sant!! Vel, jeg har vel blitt lurt da! Det var det store da vi var små, spesielt å narre lærer'n. Klarte vi det da var vi dagens helt.
Nå blir vi vel lurt hver dag. Reklamen er kansje den største narren, men vi godtar det, og lar oss imponere, gang på gang.


Nytt liv i vinduskarmen også. Et forsøk på å hjelpe til litt.

Ellers så er jo April helt fantastisk. Jeg synes fuglene synger litt høyere nå! Hunden snuser litt mer i grøftekantene og alt er lysere og lettere. Naturen har mye å gjøre, alt liv skal vekkes opp igjen (dette ble jo nesten et påskebudskap)og vi må rydde for å få plass til alt det nye. "Ja visst âr det ondt nâr knoppar brister" skriver Karin Boye i et dikt, og ja, det er vondt å føde!


Og her er "mora"

"Sola har fått stikk og gjemt seg i skyggen et sted" synger Bjørn Eidsvåg i en av sine flotte sanger. Akkurat slik er det i dag. Sola har gjemt seg, og det er godt med kjøkkenvarmen.

Ha en god skjærtorsdag.