Å DELE

Etter 35 år ønsket jeg å dele denne rose buketten med kjæresten. Jeg har tidligere skrevet om dette i bloggen.De 5 andre i buketten står i vase på mitt  stuebord.

KJØKKEN PERLER

Vi omgir oss med mye ting og tang. Skapene er fulle med “ting til overs”. Noen av disse tingene har allikevel en spesiell plass.

Jeg er så heldig at jeg har arvet litt herfra og derfra, og jeg koser meg med disse gamle vakre tingene.

Se på denne gamle kaffekverna for eksempel. Et kjøkkenredskap som ikke er så veldig aktuelt å bruke, men som er et vakkert smykke på kjøkkenveggen.

Se på den nydelige blomsterborden…..

 

 

 

 

 

 

 

At annet kjøkkentøy vi ikke ser så ofte i dag er osteklokke……….

jeg vet, det fins mange glassklokker, men denne….:

Fin…..ikke sant……… og roser var like aktuelt den gang som nå.

Jeg har tatt den ut av hylle for å vise dere hvor fin den er, og på hylla under står denne:

Jeg er veldig takknemlig for at jeg har fått lov til å ta vare på disse vakre tingene. De forteller en historie til meg om søndagsfrokost, hvite duker og vannkjemma hår. Jeg synes jeg ser det for meg, fra den tiden da  det var større forskjell på hverdag og fest enn det vi har.

GOD HELG!

EN VAKKER GAVE

Hver gang jeg tenner kandelaberene mine tenker jeg på historien som førte disse til mitt hus.

En av mine nærmeste naboer noen år tilbake, var en flott gammel dame med masse livserfaring og –mot. Hun var født i 1900 og hadde vært yrkesaktiv til hun ble 60…… Pensjonsalderen var vel litt lavere den gangen…? Vel da hun var 60, reiste hun hjem og stelte for sine gamle foreldre. Hun hadde levde på en liten hybel og hadde ikke mye ting og tang, men hennes foreldre hadde et vakkert hjem som hun tok over.

En kveld ringte hun inn til meg og inviterte meg på te. Dette skjedde nok i 1996, damen var da 96 år. Vi hadde en hyggelig kveld og hun fortalte meg mye om sitt yrkesaktive liv, historier som jeg håper blir tatt vare på.

Da jeg skulle gå hjem sa hun at jeg måtte ha lys på veien, og så gav hun meg disse vakre kandelaberne.

Hvilken gave….. De var etter hennes foreldre, og så gir hun de til meg, en enkel småbarnsmor. Mulig hun var like farsinert av mitt liv,  som jeg var av hennes? To damer med helt forskjellig bakgrunn, helt forskjellige liv og alder.

Da jeg gikk hjem ringlet det godt i nydelige prismer, og det var spesielt å gå langs gaten med en kandelaber i hver hånd.

Jeg er veldig takknemlig for denne gaven, og de har alltid hatt en fin plass i stuen min.

I 2001 døde min gode nabo 101 år gammel, da var hun sliten etter et begivenhetsrikt liv…..

Ha en flott helg.

I HUNDRE……..

Dette er mitt innlegg nr 100…..

Det er dekket til lysfest……

Kom sent hjem i kveld, og å få tent opp varmen i stua er utenkelig. Kjøkkenet er deilig varmt og radioen drodler akkurat passe. Jeg går i lysskuffen og ser hva den kan bidra med av kos….. Vanligvis lager jeg tablåer med lys som står pent til hverandre og omgivelsene, nå ble det rester..

Det grønne er fra en sommerfest. Det gule er fra påske. Gull-lyset er fra juleselskapet og det røde er jo jul. Det blå er fra familieselskapene noen år tilbake, da jeg alltid dekket med blå duk, og det hvite?? Vel, det kan være fra hva som helst…

Det ble en hel historie på lysfatet, men pent……? Nei, det ble det ikke.

Så sitter jeg her da, med et godt glass og historisk lys, og ønsker så veldig å lese litt i boka mi.

Hm, jeg må nok tenne taklampa…

Her er bilde fra mitt første innlegg

Takk alle dere som har vært innom bloggen min, og så får vi se da…. kanskje det blir 100 til….

NOSTALGI MED NOKO ATTÅT

Lørdag formiddag er “en gave” jeg koser meg stort med. Nå sitter jeg og “manner” meg opp til å gå på loftet for å ta ned adventesken min. Gleder meg til å få den ned… Det er så koslig å få frem adventstjerna, staken og noen julekopper. Serviettrester og alt som jeg pakket ned i takknemlighet for fjorårets jul.

MEN

Jeg må på det kalde loftet for å hente den, også er den så tung…….  Må ta en kopp kaffe til før jeg gjør det jeg må for å få det sååååå hyggelig etterpå. Man må jo “yte for å nyte”…….

I stua mi har jeg et gammelt bord som betyr noe helt spesielt for meg. Det er etter mine oldeforeldre. Jeg vet ikke hvor gammelt det er, står dessverre ikke noe årstall på det, men engang på 1800 tallet er det helt sikkert.

Det er så nydelige detaljer i dette bordet.

Bordplaten har en vakker patina, du kan formelig se tidens tegn i den. Bilde av den lille jenta er tatt på 50 tallet, og dukken foran er den samme som hun holder i hånda. Disse tingene har stor verdi for meg, og de har en sentral plass i stua.

Vel, nå må jeg komme meg opp på det loftet, kaffekoppen er tom…..

Ha en flott lørdag……