SMØR

Det er virkelig til ettertanke, hvor vant vi er til å få alt. Butikkene våre er alltid fulle av det vi trenger, og ikke trenger…. Men nå…. Vi har manko på smør. Nesten en uvirkelig situasjon, men det får meg til å tenke at alt er ikke så selvfølgelig som vi vanligvis opplever.

En kvinne hadde flytt til Norge fra et land øst i Europa. Hun kom til en avsidesliggende bygd og ble overrasket over alle varene i butikken. Hun kjøpte inn i store mengder, etter en stund spurte hun naboen om hvordan de oppbevarte maten. Naboen ble litt i stuss før det gikk opp for henne at den nyinnflyttede var redd det skulle bli tomt i butikkene og dermed hadde hamstret…. En selvfølge for oss er slett ikke en selvfølge for andre.

Jeg  tror vi har godt av å få en tankevekker en gang i blant.

Men når så er, var jeg så heldig å få tak i noe usaltet smør.

Etter noen runder i mixmasteren sammen med maldonsalt, ble det nydelig til smørøyet i risgrøten…

Og så kom min gamle smørkrukke til heder og verdighet igjen…

Ha en flott adventsuke.

PÅ HJEMVEI…..

Igjen har jeg hatt en fantastisk kveld. Og på vei hjem brukte jeg kameraet for å fange det spesielle lyset som blir en junikveld.

Gangveien hjem er helt ukomplisert, men de danske vennene var noe bekymret. Ikke vanlig å gå alene på deres hjemtrakter.

Heldigvis er det fremdeles slik at det er mulig for en singel person og å bevege seg alene i nattens mørke.Men stengsler finner vi overalt, og her er det hundekjeksen som blir stengt ute av en piggtrå.

Håper dere også har hatt en flott lørdag…

FREMTIDEN I EN KULE…….

Turen i går kveld gikk ned til elvebredden. Union brygge er et nytt kvartal som inneholder boliger, hotell, konsertsal og ikke minst høyskolesenter med bibliotek. På hver side av elven står det en stor kule. Kulen har en liten høytaler som gir oss nøkkens lyder fra elven, noe som gir en veldig trolsk stemning.

Dette bildet ble veldig symbolsk: det gule huset på andre siden av elven er en barnehage. Jeg ser barna se inn i kulen, og hva ser de? Jo, fremtiden…………høyskolesenteret. Det ligger mange skoletimer imellom……

Så vil jeg si takk for gode kommentarer. Som dere skjønner, pausen ble kortvarig. Det gikk opp for meg at bloggingen gir meg mer enn jeg var klar over……

Det blomstrende treet i forrige innlegg fant jeg i Provence. Jeg vet dessverre ikke hva slags tre det er. Får ikke hjulpet dere som har spurt…..

Ha en flott lørdag….jeg gleder meg til håndballkampen i kveld, men noen vil vel også kose seg med Grand Prix????

GRATULERE MED DAGEN JENTER……..

Kvinnedagen 2011, tenk at den fremdeles er aktuell. Så mye som likestilling har vært på programmet siden 60-70 tallet, skal vi fremdeles måtte ta frem dette temaet.

Det som er skummelt er alle de som mener at vi har kommet så langt og vi har det så bra, at kvinnedagen har ingen verdi…. Jeg må innrømme at jeg ikke er blandt de aller yngste og har historie med meg når det gjelder kvinnens plass i samfunnet. Jeg er veldig takknemlig for de sjansene jeg har fått som min mors generasjon ikke fikk.

Bildet er lånt på google

Allikevel har også min generasjon måttet kjempe. Jeg søkte barnehageplass for mine barn i 12 år, fra den eldste var liten til den minste skulle begynne på skolen. Jeg fikk aldri noen fulltidsplass. Nå, heldigvis, er ikke dette tema. Barnehageplass til alle…….

De fleste kvinnene i dag er økonomisk uavhengig og behøver ikke å være i et dårlig forhold pga penger…

Alt i alt har vi kommet veldig langt, men dette må vi ta vare på jenter….. Vi må ikke sovne i egen velferdsfelle…..

Et eksempel som har vært skremmende å følge med på de siste dagene, er arbeidsforholdene i vikarbyråer. Hvem var ansatt der…..? jo, kvinner. Hvem jobber mest uønsket deltid? Jo, kvinner……  Slik kan vi ramse opp eksempel etter eksempel.

Så jenter, vi er ikke i mål før alle har fått den friheten det er å være selvstendig….. vi kan allikevel ta vare på vår femininitet gjennom vårt kvinneliv.

Ha en flott kveld.

ANNERLEDES………. EN UTFORDRING

Petunia har igjen gitt oss en utfordring: annerledes.

(Bildet er lånt av google)

Jeg har brukt litt tid på å finne noe som kunne passe, og etter noe tankevirksomhet, kom jeg på sangen til Alf Prøisen:

BAKVENDTLAND

I Bakvendtland der øst er vest og fem og to er ni
Er alle barna sjelegla' når feri'n er forbi
De tropper opp på skolen for å ta et skippertak
Med skolesekk på magen sin og lueskugga bak
Ja i Bakvendtland der kan alt gå an
Der er de like tøysete og rare alle mann

(Bildet er lånt fra Google.)

Da denne sangen kom var det helt utenkelig å gå med lueskyggen bak. Det var altså så rart at det ble en strofe i Prøisen sin sang.

Tenk så annerledes har verden blitt.

.

RING EN VENN

Etter en god men hektisk uke, er det godt at helgen er her igjen. Det er skummelt hvor fort tiden går, men veldig deilig at vi får denne pausen.

Jeg går frem og tilbake til jobb. Denne halvtimen morgen og ettermiddag brukes til “å tømme” hodet.

I går ettermiddag gikk tankene mine til en god venn som jeg faktisk ikke hadde snakket med siden nyttårsaften…. (slik er den når dagene flyr fra deg). Endelig hjemme bestemte jeg meg for å ringe, jeg skulle bare……….

Da ringer telefonen. Gjett hvem det var…. Jo min gode venn. Vi fikk en herlig samtale, men jeg ble jo veldig overasket over tankeoverføringen. Husker dere “Secret”?  det du tenker på skal du få…. Det var litt slik, så i dag må jeg nok kjøpe meg et flax-lodd….

I går kveld lagde jeg en fantastisk dessert:

250gr frosne bringebær

40 gr pikekyss

1,5 dl fløte

Ta alt i hurtigmikseren og vips du har en herlig is………. men den må spises med en gang………..

God lørdag, jeg skal på jazz…..

EN OST OG NOEN MINNER….

Det er mange år siden jeg har spist brunost. Vet ikke, men det ble for mye en periode, og dermed ble det full stopp.

Så kom julen, og det måtte jo være en brunost på julebordet…. Jeg kjøpte et lite stykke, ville ikke ha mye rester. Da julen var over, sto brunosten fremdeles like hel. Emballasjen bar preg av at den var blitt pakket opp og pakket ned igjen, men osten……. like hel.

Januar har jeg brukt til å spise rester. Liker ikke å kaste mat, men dette har jeg skrevet om før så jeg skal ikke gjenta det. Jeg har hatt diverse restemiddager og laget småretter av pålegg, men så var det denne osten.

En kveld fant jeg fram knekkebrødet, brunosten og jordbærsyltetøyet. DET VAR KJEMPEGODT, og gav meg noen minner fra barndommen.

Det var ikke tillatt med to slags pålegg på maten i mitt barndomshjem. Så et slikt knekkebrød som på bilde, ville bli smekk på fingrene. Jeg husker at jeg lurte meg til brødskive med ost og syltetøy når jeg kom hjem fra skolen og min far fremdeles var på jobb. Jeg storkoste meg…… Dette gav meg opplevelsen av å kunne ha det godt i eget selskap, en erfaring som har kommet til nytte i alle årene siden.

Så i dag har jeg kost meg igjen med knekkebrød og ost, på servise fra mitt barndomshjem.

Nå er kjøleskapet tomt av julemat, og det er deilig………….

Ha en flott søndag.

Nå har jeg koblet meg til bloggurat

NÅR SER VI DET RETTE??

Hva er det vi ser når vi møter et menneske første gang?

(bildet er lånt fra nettet kanal FEM, hva ser vi bak de store t-skjortene??)

Fikk noen tanker om dette i går kveld da jeg så på et av de mange slankeprogrammene på tv. Vi ser den kroppen som står framfor oss, ikke sant?? Det tar litt tid å få øye på det spesielle som er i enhver kropp. Personen på tv var livredd for at de hun møtte på sin vei skulle se henne som overvektig (hun veide 185kg), og det hemmet henne veldig i hennes væremåte og i hennes liv. Jeg som tilskuer så jo bare det inntil jeg begynte å følge med, og så den lille redde jente bak alle de kiloene.

Hva ser vi da? Utseende betyr ingen ting, er det mange som sier, men jeg tenker at utseende gir meg forutinntatte holdninger til den personen jeg møter…...

Jeg hadde møte med min nye advokat i dag (jeg sa jo at jeg hadde fått noen nye utfordringer…), selvfølgelig hadde jeg googlet ham på forhånd og gjort meg noen tanker. Men hva opplevde jeg??? En kjempehyggelig mann som jeg er helt sikker på vil komme til å hjelpe meg på aller beste måte…

Vel, når man trenger hjelp er det jo greit å ha tiltro til den som skal hjelpe.

Lærdommen ble nok en gang:”man må ikke skue hunden på hårene”. Vær åpen mot alle, det er så mye spennende innenfor enhver kropp……

Bloggingen kommer jo i en særklasse her, vi lærer hverandre å kjenne kun ved den måten vi selv velger å presentere oss. Vi er heldige…..

Takk alle sammen……

KOPP TIL OPPMUNTRING

Livet gir oss noe stopp av og til. Den siste uka har ikke vært som andre uker, og jeg fikk en utfordring som slo meg litt ut. Vel, man har jo vært i en vinternatt før, og nå har jeg fått litt mer kontroll.

Så, på vei hjem fra jobb i dag, kom jeg på at jeg fortjente en liten oppmuntring. Jeg, av alle kaffedrikkende, har begynt å drikke te…. Det vil si, jeg koser meg med te.

Dermed gikk turen innom Indiska på leit etter en tekopp……… Den skulle være stor og fargerik.

Jeg fant den.

Videre på vei hjem gikk tankene til alle de utfordringene som jeg har fått i løpet av et liv, og hvordan dette har formet meg som menneske. Et ordtak sier om at vi skal gjøre noe med det vi kan gjøre noe med, la det ligge det vi ikke kan gjøre noe med, og lære oss å forstå forskjellen. Klarer vi det så behøver vi kansje ikke å bruke så mye energi på noe som ikke fører frem alikevel. Det tar litt tid å komme dit, men etter noen dager med mange gremmelser og skuldrene oppe ved ørene, får man litt bedre perspektiv på det hele.

Og en ting er jo bra, de “store problemene” jeg hadde, ble plutselig bare bagateller. Ja, ja slik er livet.

Ta vare på det som er positivt sier nå jeg……..

Så nå dere: fyr på peisen, te i koppen og hunden på fanget. I tillegg har jeg tenkt å se gutta våre slå Brasil i håndball…. Bedre kan jeg ikke ha det akkurat nå.

Ha en flott kveld.

UNDRINGER

 

 

 

 

 

 

 

Da er julen ryddet bort og hverdagen tok meg med “full storm”. Det er godt da, når vi kan fungere og har en hverdag å gå til…….

Det ble tomt her når all julepynten ble borte, mye luft liksom…….

Det har vel ikke gått hus forbi noen av oss, den diskusjonen som har vært om bloggere de siste dagene. Jeg synes det er synd at dette som er en hyggelig hobby, kan utvikle seg til å bli så negativt at man velger å slutte av den grunn. Jeg håper at min positive erfaring  med andres innlegg og kommentarene til mine egne, vil fortsette slik at dette fortsetter som en “oppbygger” og ikke “nedbygger”. Det betyr ikke at jeg ikke liker innlegg med “snert”. Det kan jo bli for koslig også……,men jeg er veldig glad for alle de kreative idéene jeg får, og jeg setter veldig pris på den verden som har åpnet seg for meg her inne…….

Så jenter!!!!!!! (det er vel flest jenter?) vi må verne om blogglandia slik at den blir det vi ønsker…..det er opp til oss……

Så da tar jeg meg en kopp kaffe, og fortsetter å kose meg med gode blogger…. Ha en flott kveld.

NYE MULIGHETER

!. januar og et helt år ligger foran oss..

Tenk hvilke muligheter……. og hvilke utfordringer……

“Ønsk velkommen det du ikke kan ungå” kinesisk ordtak.

2011 skal bli et utrolig år, det har jeg bestemt meg for, det innebærer at enhver utfordring, på godt og vondt, skal jeg ønske velkommen og gjøre det beste ut  av det hele. (trur eg) La det ble mitt nyttårsforsett………..

Måtte 2011 bli like fint, like sart og like rustikk som disse hjertene.

Ha et hjertelig godt nytt år……….

I TAKKNEMLIGHET

Så har den siste dagen i 2010 kommet, og det er tid til ettertanke. Evaluere heter det når vi har fullført et prosjekt, og et år kan kanskje sees på som et prosjekt?

Jeg sitter først og fremst igjen med en opplevelse av takknemlighet.

• Takknemlig for at helsevesenet var der når jeg og min familie trengte deres tjenester.
• Takknemlighet for at mine venner er der til fest og moro men også til alvor.
• Takknemlighet for at jeg har en super jobb.
• Takknemlighet for familien min, barna og ikke minst barnebarna.

Lista er utrolig lang…. og jeg kan bare fortsette………..

Frukten er ennå ikke spist, så det blir noen godsaker i 2011 også.

Glass englene passer på min røde julerose som inneholder hele julens budskap.

Takk kjære bloggvenner for alle gode kommentarer, for alle gode idéer, for alle undringer og historier dere har delt med meg…..

TAKK

HVA ER DET MED FINN.NO?

Jeg har brukt romjulen til litt rydding. Pusset opp stua mi sist vinter, og ting som da ble behørlig pakket ned har aldri kommet inn i skaper igjen. Det må jo bety at jeg ikke har behov for det?????

To serviser ble derfor lagt ut på Finn.no. Hvilken fantastisk mulighet til å bli av med ting og tang……

Hører på radioen at det har blitt lagt ut mer etter julaften enn resten av året, det er jo trist at vi løper rundt i butikker for å kjøpe noe fint til de vi er glad i, og så bruker de julekvelden til å legge det ut på Finn.no.

I denne materialistiske verden vi lever i har kansje julegaver utspilt sin rolle. Hva ønsker vi oss? “Snille barn og fred på jord” og det kan vi ikke legge ut på Finn.no……..Heldigvis.

Men på en annen side….. så bra at vi har Finn.no, duket for skikkelig gjenbruk, og det er virkelig noe som er positivt i vår verden. Ser her i noen blogger at enkelte gaver er antikviteter og gjenbruksting…… ikke noe er bedre enn det.

Så nå får jeg tilbakemeldinger fra fremmede som ønsker det jeg ikke vil ha, det ene servise er allerede solgt. Jeg må nok rydde mer…..

Men i kveld skal jeg kose meg med gode venner og kansje det kommer en julebukk eller to. Eller er det slutt med denslags????

 

 

Jeg håper det blir et “englekor” av vennelaget……..

 

LYSERE NÅ

Nå tenner vi det tredje lys,
det er et hellig tall.
Vi venter på at kongen vår
skal fødes i en stall.

Inger Hagerup

“Det er i mørket lyset trengs” skriver Per Arne Dahl i Aftenposten i dag. “Vi er alle avhengig av at vårt liv ikke bedømmes ut ifra vårt nullpunkt, vårt såreste eller svakeste øyeblikk. Vi er et helt liv som fortjener lys og respekt.”

La oss tenke på det når vi tenner ennå et lys i dag. Det blir lysere i denne mørketiden, og vi skal se klarere.

I går var jeg i hyggelig lag, hvor temaet ble å leve i nuet. Det er en egen kunst: ikke tenke bakover ikke fremover, men prege livet vårt med det som skjer nå…….

“Ikke visste jeg at det var livet som gikk forbi, mens jeg var opptatt med å planlegge livet” (var det John Lennon som sa dette?)

I dag vil jeg leve i dag, gjøre de tingene jeg har mest lyst til, og nyte dagen. Og hva har jeg mest lyst til: jo, forberede jul.

Ha en flott 3. søndag i advent!