2. juledag 2012

Slik ser det ut fra mitt stuevindu i dag.

Fortsatt god jul!

GRAND CANION

GOD JUL

Ønsker dere alle en riktig GOD JUL.

Håper dere alle kan kose dere hvor dere enn er i livet….

SMØR

Det er virkelig til ettertanke, hvor vant vi er til å få alt. Butikkene våre er alltid fulle av det vi trenger, og ikke trenger…. Men nå…. Vi har manko på smør. Nesten en uvirkelig situasjon, men det får meg til å tenke at alt er ikke så selvfølgelig som vi vanligvis opplever.

En kvinne hadde flytt til Norge fra et land øst i Europa. Hun kom til en avsidesliggende bygd og ble overrasket over alle varene i butikken. Hun kjøpte inn i store mengder, etter en stund spurte hun naboen om hvordan de oppbevarte maten. Naboen ble litt i stuss før det gikk opp for henne at den nyinnflyttede var redd det skulle bli tomt i butikkene og dermed hadde hamstret…. En selvfølge for oss er slett ikke en selvfølge for andre.

Jeg  tror vi har godt av å få en tankevekker en gang i blant.

Men når så er, var jeg så heldig å få tak i noe usaltet smør.

Etter noen runder i mixmasteren sammen med maldonsalt, ble det nydelig til smørøyet i risgrøten…

Og så kom min gamle smørkrukke til heder og verdighet igjen…

Ha en flott adventsuke.

HIMMELSK I NOVEMBER # 60

Dette treet har fulgt meg gjennom godt og vondt i mange år. Det er det siste jeg ser før jeg sovner om kvelden og det første jeg ser når jeg står opp. Treet er symbolet på det stabile i min tilværelse, og jeg ber tynt om at naboen aldri vil hugge det.

Dere finner flere himmelske bilder hos Petunia

HAGEN 20. NOVEMBER

Det går så fort….. 5 uker til jul, og ute er det høst fremdeles.

Det gamle pæretreet i hagen har fått et grønnskjær på stammene i løpet av sommeren.

Stemoren klamrer seg til livet, selv med rimlag på bladene……..

Men i fjor……..

Da tok jeg dette bildet ute i hagen i november…..

Ikke noe rart at jeg trodde det var mange uker til jul…..men det er bare 5.

FRA DØD TIL LIV

I dag har vi mintes de døde….

Alle har vi noen som har blitt borte fra våre liv.

Naturen visner men minner oss om at det er død til nytt liv…..

“Hvor er steinen til kjæresten din, Farmor?” Min sønnesønn så opp på meg med et spørrende blikk. Vi skulle tenne lys på graven til hans farfar som han aldri har møtt, og jeg kjente at han rørte ved noen strenger som var gjemt langt inne i meg. “Som fjerne blomster visner inn i is…..”

Jeg velger livet og ser frem til at isen smelter igjen……

Ha en flott og levende uke..