søndag 18. april 2010

DRØMMEN SOM BRAST



Nå pakker jeg ned drømmen, og håper på en ny sjanse.
Håpet er jo lysegrønt.


Så gikk det som det måtte gå. Jeg sitter hjemme i mitt eget kjøkken, og ikke på en fortauskafe' i Provence. Trøsten er at jeg tross alt er hjemme. Ville ikke likt det så godt hvis jeg satt i Marseille og ikke kom hjem. Det er bra at vi får en påminnele om at vi tross alt er underlagt naturens krefter. Opplever nesten at naturen forteller oss at nå er nok nok, og vil ta igjen, sett i lys av alle klimadebatter vi har hatt de siste årene. Nå sparer vi masse på fosilt brenstoff, men hva slags forurensning på lang sikt, er denne asken? Det har ikke jeg sett noe svar på ennå.



For å få litt franske opplevelse i går kveld, møttes vi som skulle reise, til god mat og fransk vin. Som den vandrende personen jeg er, gikk jeg også til det selskapet. På veien fant jeg hestehov som virkelig så muligheter i det mest karrige jordsmon jeg kan tenke meg.




Er det ikke vakkert?








Husets herre synes også det var flott med det gule i steinen.

HA EN GOD SØNDAG!








3 kommentarer:

  1. Du er jammen flink til å snu en skuffelse til å bli noe fint:o) Det er en veldig god egenskap! Forstår godt du er lei for å ha gått glipp av turen, men istedet finner du en det vakre i hestehov langs veien og koselig samvær likevel. Du er rik du:o))))
    Ønsker deg lykke til med planlegging av ny tur - den kommer nok skal du se:o)
    Visst kan maleideer gå til gjenbruk - bare kjekt å kunne inspirere:o)
    Ha en flott søndag.
    Klem fra Solveig

    SvarSlett
  2. Provense ja, där var den turen. Men tussilago och middag i gott sällskap skapar väl lite solsken det också. Jag tror lavan är rena gödselmedlet, undrar om jag inte läst det någon gång..

    SvarSlett
  3. Å, du skal se at vi får denne turen! Men imellomtid er det slett ikke så verst å være her hjemme og vente til knoppene brister - og ja visst gjør det vondt som alltid for da er det ikke mer å briste.....

    SvarSlett