ET HERLIG ANDERLEDES BRØD

Jeg fikk en oppskrift av en kollega. Hun satt i lunsjen og spiste et brød som så helt herlig ut. Jeg måtte prøve……

Til ett brød trenger du:

4 egg

1/2 beger kesam

1/2 beger cottage cheese

1 ss rapsolje

1 ts salt, 1 ts bakepulver, 1 1/2 dl havrekli, 1 dl kruskakli,

1 dl solsikkefrø

1 dl sesamfrø                          

1 dl grovhakkede valnøtter

1/2 dl linfrø 

Stekes i brødform kledd med bakepapir (eller i silikonbrødform av særlig høy kvalitet) 180 grader 1 time og 15 minutter.

Brødet ble fabelaktig, men aldri har jeg bakt brød med egg og intet hvetemel….Masse fiber, saftig og godt. Det er verd å prøve….

Ha en flott søndag…

SPIS ELSK LEV

 

Denne boken ligger på nattbordet mitt nå. Jeg fikk spørsmål om jeg var inspirert av denne boken i et av innleggene mine. Jeg hadde ikke lest den men ble jo nysgjerrig…… Så veien til bokhandleren ble kort og jeg begynte å lese. Det er mye her som minner om meg, (og uten å skryte, jeg kunne ha skrevet noe av dette) men…….. etterhvert ble boken veldig kjedelig.

Når en bok blir anbefalt av en som Oprah Winfrey forstår jeg at salgstallene blir høye…….. Film har det også blitt har jeg forstått,

Akkurat nå kjenner jeg at det er ikke sikkert at jeg leser den helt ut, men på en annen side kan det jo hende den har noe å gi meg. Tittelen er ihvertfall god…. Noe å etterleve……..

Vårblomster kom inn på kjøkkenbenken min i går og i dag pynter de opp på kjøkkenbordet…

Lysere tider i møte  dere………

Må bare ut å måke takraset som gikk i natt…….

Ha en flott lørdag.

EN VAKKER GAVE

Hver gang jeg tenner kandelaberene mine tenker jeg på historien som førte disse til mitt hus.

En av mine nærmeste naboer noen år tilbake, var en flott gammel dame med masse livserfaring og –mot. Hun var født i 1900 og hadde vært yrkesaktiv til hun ble 60…… Pensjonsalderen var vel litt lavere den gangen…? Vel da hun var 60, reiste hun hjem og stelte for sine gamle foreldre. Hun hadde levde på en liten hybel og hadde ikke mye ting og tang, men hennes foreldre hadde et vakkert hjem som hun tok over.

En kveld ringte hun inn til meg og inviterte meg på te. Dette skjedde nok i 1996, damen var da 96 år. Vi hadde en hyggelig kveld og hun fortalte meg mye om sitt yrkesaktive liv, historier som jeg håper blir tatt vare på.

Da jeg skulle gå hjem sa hun at jeg måtte ha lys på veien, og så gav hun meg disse vakre kandelaberne.

Hvilken gave….. De var etter hennes foreldre, og så gir hun de til meg, en enkel småbarnsmor. Mulig hun var like farsinert av mitt liv,  som jeg var av hennes? To damer med helt forskjellig bakgrunn, helt forskjellige liv og alder.

Da jeg gikk hjem ringlet det godt i nydelige prismer, og det var spesielt å gå langs gaten med en kandelaber i hver hånd.

Jeg er veldig takknemlig for denne gaven, og de har alltid hatt en fin plass i stuen min.

I 2001 døde min gode nabo 101 år gammel, da var hun sliten etter et begivenhetsrikt liv…..

Ha en flott helg.

NR 101, AWARD

Jeg har fått en Award fra Ingunn. Tusen takk…..

Utfordringen som følger med er at jeg skal svare på noen spørsmål og de kommer her:

Hva var det siste du så på TV ?
 TV2 nyhetene.

Ta opp nærmeste bok, slå opp på side 18 og les hva det står på 4.linja.
.....at det ikke var det – slik som dagen uken før....

Bortsett fra datamaskinen , hva hører du akkurat nå ?
Knitring i vedovnen.

Når var du sist ute og hva gjorde du da ?
Luftet hunden og hentet ved.

Hva har du på deg akkurat nå ?
Sort bukse og koksgrå ullgenser.

Skulle du kunne overveie å flytte til utlandet ?
Nei.
Hva heter den siste filmen du så ?
Philadelfia

Og så skulle jeg gi awarden videre til 7 stk. Jeg deler den med dere alle som følger meg, og spesielt Mia som hjalp meg i gang med bloggingen, og Maria som er en stor inspirator for meg både i bloggverdenen og i det virkelige livet.

Det var hyggelig å starte de neste hundre innleggene med en award. Tusen takk igjen.

I HUNDRE……..

Dette er mitt innlegg nr 100…..

Det er dekket til lysfest……

Kom sent hjem i kveld, og å få tent opp varmen i stua er utenkelig. Kjøkkenet er deilig varmt og radioen drodler akkurat passe. Jeg går i lysskuffen og ser hva den kan bidra med av kos….. Vanligvis lager jeg tablåer med lys som står pent til hverandre og omgivelsene, nå ble det rester..

Det grønne er fra en sommerfest. Det gule er fra påske. Gull-lyset er fra juleselskapet og det røde er jo jul. Det blå er fra familieselskapene noen år tilbake, da jeg alltid dekket med blå duk, og det hvite?? Vel, det kan være fra hva som helst…

Det ble en hel historie på lysfatet, men pent……? Nei, det ble det ikke.

Så sitter jeg her da, med et godt glass og historisk lys, og ønsker så veldig å lese litt i boka mi.

Hm, jeg må nok tenne taklampa…

Her er bilde fra mitt første innlegg

Takk alle dere som har vært innom bloggen min, og så får vi se da…. kanskje det blir 100 til….

EN OST OG NOEN MINNER….

Det er mange år siden jeg har spist brunost. Vet ikke, men det ble for mye en periode, og dermed ble det full stopp.

Så kom julen, og det måtte jo være en brunost på julebordet…. Jeg kjøpte et lite stykke, ville ikke ha mye rester. Da julen var over, sto brunosten fremdeles like hel. Emballasjen bar preg av at den var blitt pakket opp og pakket ned igjen, men osten……. like hel.

Januar har jeg brukt til å spise rester. Liker ikke å kaste mat, men dette har jeg skrevet om før så jeg skal ikke gjenta det. Jeg har hatt diverse restemiddager og laget småretter av pålegg, men så var det denne osten.

En kveld fant jeg fram knekkebrødet, brunosten og jordbærsyltetøyet. DET VAR KJEMPEGODT, og gav meg noen minner fra barndommen.

Det var ikke tillatt med to slags pålegg på maten i mitt barndomshjem. Så et slikt knekkebrød som på bilde, ville bli smekk på fingrene. Jeg husker at jeg lurte meg til brødskive med ost og syltetøy når jeg kom hjem fra skolen og min far fremdeles var på jobb. Jeg storkoste meg…… Dette gav meg opplevelsen av å kunne ha det godt i eget selskap, en erfaring som har kommet til nytte i alle årene siden.

Så i dag har jeg kost meg igjen med knekkebrød og ost, på servise fra mitt barndomshjem.

Nå er kjøleskapet tomt av julemat, og det er deilig………….

Ha en flott søndag.

Nå har jeg koblet meg til bloggurat

NÅR SER VI DET RETTE??

Hva er det vi ser når vi møter et menneske første gang?

(bildet er lånt fra nettet kanal FEM, hva ser vi bak de store t-skjortene??)

Fikk noen tanker om dette i går kveld da jeg så på et av de mange slankeprogrammene på tv. Vi ser den kroppen som står framfor oss, ikke sant?? Det tar litt tid å få øye på det spesielle som er i enhver kropp. Personen på tv var livredd for at de hun møtte på sin vei skulle se henne som overvektig (hun veide 185kg), og det hemmet henne veldig i hennes væremåte og i hennes liv. Jeg som tilskuer så jo bare det inntil jeg begynte å følge med, og så den lille redde jente bak alle de kiloene.

Hva ser vi da? Utseende betyr ingen ting, er det mange som sier, men jeg tenker at utseende gir meg forutinntatte holdninger til den personen jeg møter…...

Jeg hadde møte med min nye advokat i dag (jeg sa jo at jeg hadde fått noen nye utfordringer…), selvfølgelig hadde jeg googlet ham på forhånd og gjort meg noen tanker. Men hva opplevde jeg??? En kjempehyggelig mann som jeg er helt sikker på vil komme til å hjelpe meg på aller beste måte…

Vel, når man trenger hjelp er det jo greit å ha tiltro til den som skal hjelpe.

Lærdommen ble nok en gang:”man må ikke skue hunden på hårene”. Vær åpen mot alle, det er så mye spennende innenfor enhver kropp……

Bloggingen kommer jo i en særklasse her, vi lærer hverandre å kjenne kun ved den måten vi selv velger å presentere oss. Vi er heldige…..

Takk alle sammen……